Studie av søsken som pårørende

Hei!

Vi har den siste tiden arbeidet med vår bacheloroppgave og i den forbindelse kom vi over en studie av søsken til personer med autismespekterdiagnoser. 

Studien er en hovedoppgave ved Psykologisk Institutt, skrevet av Ingrid Lind Borgersen og Ane Amalie Bull. 

Studien bygger på datamaterialet hentet fra forskningsprosjektet "A Sibling and Parent Group Intervention for Families of Children with Chronic Illness or Disability" ledet av Torunn Vatne ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Borgersen og Bull har også intervjuet 24 søsken til barn med autismespekterforstyrrelser. I studien avdekket dem følgende hovedtema :

  • Utfordringer: omhandlet søskens beskrivelser av utfordringer i hverdagen knyttet til deres bror eller søsters atferd eller symptomuttrykk.
  • Håndtering av utfordringer: dette tema dreide seg om hvordan søsknene og andre i familien forholdt seg til bror eller søster med ASF.
  • Kunnskap om autismespekterforstyrrelser: dette tema inneholdt for det meste utsagn som indikerte usikkerhet og manglende kunnskap

Borgersen og Bull konkluderer med viktigheten av å fokusere på søsken som pårørende og det er noe vi sier oss enige i. 

Hele studien kan leses her: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/59728/S-sken-som-p-r-rende.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Selv om vi snart er ved veis ende i vår utdanning, fortsetter vi vårt arbeid med tilbudet vi har laget for søsken til personer med ASF. Vi gleder oss til å ha oppstart på vårt program til høsten. Vi har enda noen ledige plasser, holder du til i Grenlandsområdet og har en pårørende tenåring mellom 13-15 år som kunne være interessert i å delta i vår pilot, ta gjerne kontakt med oss på mail: kontakt@soskenspekteret.no

 

 

Varme tanker fra tre engasjerte studenter ♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BTVM Buskerud, Telemark og Vestfold 2018

Torsdag 03. mai 2018 deltok vi i BTVM for studentbedrifter i Vestfold, Buskerud og Telemark. Det var en meget spennende og innholdsrik dag.

Vi er veldig stolte over å ha vunnet prisen for beste studentbedrift innen sosialt entreprenørskap. Vi er med videre i NM for studentbedrifter i juni og gleder oss masse til dette.


Vi vil takke alle som har fulgt oss opp og gitt oss veiledning underveis. En spesiell takk til:
- Vår bachelorveileder Nils Petter Karlsson
- Vår mentor Mariann Mustvedt som har hjulpet oss med utvikling av tilbudet. 
- Heidi Haraldsen og Trine Oterhold fra FREM SB som har gitt oss coaching og veiledning.
- Og Sandrina Elisabeth Sandell som har hjulpet oss med forberedelser til fremføring av vår pitch til BTVM.

Gjesteinnlegg fra en far med barn innenfor og utenfor autismespekteret

Dagens innlegg er et gjesteinnlegg fra en far som har både barn med og uten autisme. Han deler sine erfaringer med hvordan dette har vært for han. Vi setter stor pris på at du deler. :)

Hverdagen kan bli veldig strukturell. fokuset til foreldre flest, er at den skal gjennomføres på best mulig måte, hver dag. Som foreldre til barn med autisme, har dere nok erfart deres egen vei. Hva som hjelper, hvordan situasjoner skal håndteres når ting går på vrange. Dere har sikkert hatt flere møter/kurs hos BUP, SAF, SKOLE, PPT, LÆRERE M.fl Barnet innfor autismespekteret har sikkert fått mange gode samtaler om sine vansker, muligheter, oppfølginger, tilrettelegging, slik at barnets hverdag skal gå sin gang, på best mulig måte.

Dere som foreldre har også fått informasjon, råd, tips, rettningslinjer som har gått ut på å håndtere barnets grad av autisme, på best mulig måte. For noen kan dette gi en følelse av å bli overkjørt, med kurser, forventninger og ansvar. Noen føler dem aldri når opp, når samtalen om barnets beste skal prioriteres. Hvordan skal en klare alt dette? Vi har kjempet med nebb å klør, felt mange tårer på veien til å bli hørt. Nå er vi hørt, hjelp er blitt gitt. Ting går bedre! Barnet deltar mer på skole, i sosiale sammenhenger. Barnet blomstrer og som foreldre er vi stolte. kampen gav endelig noen positive resultater! Klapp på skulder til mor og far, klapp til alle som har bidratt. Nå skal ting endelig bli enklere! Nå har vi fått hjelp, til å hjelpe barnet med sine utfordringer. Ja for familier med ett barn, stemmer dette. Jeg gleder meg på deres vegne.

Men.... Hva da med de som har 2-3-4-5 barn osv, Hva med søsknene. Som har kjempet sammen med familien, side om side. Hva med de som på fotballbanen, lekeplassen, skole gården har stått side om side med sin bror eller søster. Kjempet sin egen kamp, imot utenforstående sin råskap. Fått juling av andre, for at de har nektet at søster eller bror skal bli mobbet/ertet. Hva med søster eller bror, som på skolen, ute, eller i andre sammenhenger har hjulpet. Hva med bror eller søster som har fått skylden hjemme, ene og alene for at den kampen er enklere å ta. med forklaringen om at bror eller søster har autisme/annerledes og ikke ville ha forstått. Selv om de var skyld i saken. Foreldre! Våkn opp! Tenk etter!

Søsken til barn med autisme, blir sjelden eller aldri tilbudt noe som helst! Det forventes at dem bare skal forstå! Kun hva dere som foreldre klarer å formidle til dem, er den hjelpen de får. Som ofte er det begrenset, dere har nok med å få hverdagen til å funger på best mulig måte. Sett i ettertid, har søsken av barn med autisme "nesten" like stort hjelpe behov, som sin bror eller søster med autisme. Beklageligvis er det ingen hjelp!!! Noen foreldre er flinkere enn andre, men som regel har de fleste ingen utdannelse innfor dette. De har bare sin egen erfaring..

Samfunnet forventer bare at DET barnet, må forstå at bror eller søster ikke er som de. At bror eller søster har en diagnose, og gjør at dem ikke kan ha like regler! At de må forvente å være en hjelper på godt å vondt. Ta støyten, for det tåler de. Tenk litt på det! Tenk litt på alle de valg dere har gjort, men som dere vet innerst inne ikke var riktig, men det fikk iallfall hverdagen til å gå fint. Selv om feil barn ble irretesatt. Tenk på alle situasjoner søsknene har stått i, men ikke funnet svar. Tenk alle de stilte spørsmål, som ikke har blitt besvart. Fordi hverdagen har kun 24 t. Gjør noe med det! Motta den hjelp som blir tilbudt. For det er ikke meningen, at dere skal mestre alt som dere møter på i livet. Her trengs det hjelp, og det søskenspekteret kan tilby, er en utstrakt hånd blandet med erfaring og kunnskap. Glem stoltheten, ta den hjelp dere kan få,også for deres barn som ikke er autist! Dere har ingenting å tape ved å be om hjelp. Grip den for alt den er verdt.

Gode nyheter!

I et tidligere blogginnlegg skrev vi at det kan være utfordringer med hvordan §10a, kapittel 2. i helsepersonelloven skal tolkes, med tanke på søsknenes rettigheter. Vi har undersøkt problemstillingen nærmere og kommer nå med en oppklaring for hvordan lovverket skal tolkes.

§10a i helsepersonelloven er ikke tydelig nok formulert med tanke på mindreårige søsken av personer med autismespekterforstyrrelser. Rett og slett fordi at gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ikke faller inn under en av disse kategoriene som er nevnt i lovverket: psykisk sykdom, somatisk/fysisk sykdom eller skade, rusmiddelavhengighet, psykisk eller fysisk utviklingshemning.
 

 

Hvem som har rett på hva, og hvem som er pliktige til å ivareta disse rettighetene blir spesifisert i lovverk/lovtolkninger. Hvordan dette er spesifisert i lovverk er av stor betydning! Når man har rett på noe ifølge lovverk, så skal man være GARANTERT å få sin rettighet ivaretatt. Når noen har en rettighet, innebærer dette at noen andre er forpliktet til å ivareta denne rettigheten. Når slikt ikke er tydelig nok spesifisert i et lovverk, kan det føre til svikt i ivaretakelse av disse rettighetene. Slik gjeldende lovverk og lovtolkning  av §10a er spesifisert, innebærer dette en risiko for at søsken av personer med autismespekterforstyrrelser ikke garantert å få ivaretatt sine rettigheter som pårørende! For å få konkretisert hva slags rettigheter disse barna/ungdommene har, tok vi kontakt med en jurist i helsedirektoratet. Vi har endelig fått svar og har gode nyheter å dele med dere :)  



Dette samsvarer godt med hva vi fikk vite under et møte vi nylig hadde med SAF (Seksjon for autismespekterforstyrrelser), ved sykehuset i Telemark. Vi ble informert om at de (SAF) rett etter nyttår fikk beskjed om å undersøke om det er mindreårige søsken i familiene. Vi ble videre forklart at hva slags informasjon og oppfølging søsken får, vil være avhengig av foreldrene. Da det er foreldrene som bestemmer hva og hvor mye søsknene skal vite om diagnosen og eventuelle utfordringer deres søsken har. Pårørende søskens muligheter for oppfølging avhenger av hva slags tilbud som er tilgjengelige, samt at foreldrene samtykker til at pårørende søsken kan få delta.

Utvikling av tilbudet

 

Mål
Vi har utviklet et miljøterapeutisk tilbud som skal tilrettelegge for åpenhet, samhold og mestring. Vårt ønske er å opprette søskengrupper ved ulike tettsteder. Intensjonen med dette er å opprette varige nettverk for barna og ungdommene, hvor de på sikt kan bruke hverandre som støtte. For å få til dette skal vi arrangere ulike morsomme aktiviteter hvor barna/ungdommene kan bli bedre kjent med oss og hverandre. Innimellom aktivitetene skal vi ha gruppesamtaler og gjennomføre ulike øvelser som kan bidra til å gjøre hverdagen for disse barna/ungdommene enklere. 


Utformingen av tilbudet er nøye gjennomtenkt.

Vi har ved utvikling av tilbudet gjort en del research rundt relevant teori og forskning. Vi har tatt utgangspunkt i både barnevernsfaglig og vernepleiefaglig kunnskap. Vi har koblet sammen:

  • Våre egne barndomserfaringer
  • Studier om pårørende søsken (både fra Norge og internasjonalt)
  • Barnevernsfaglig teori og forskning -  hva som hemmer og fremmer barns utvikling og helse.
  • Vernepleiefaglig teori - om diagnoser innen autismespekteret
  • Ulike miljøterapeutiske metoder

Vi har også fått innspill og veiledning fra ansatte ved Høgskolen i Sørøst Norge. Dette er dyktige barnevernspedagoger og vernepleiere, som har lang erfaring innenfor relevante arbeidsfelt.

Rammer

Det er viktig for oss at barna og ungdommene opplever tilbudet vårt som trygt og forutsigbart. For å skape struktur og orden i tilbudet, har vi tatt utgangspunkt i AART, som er en revidert utgave av ART. De fleste forbinder ART med sinnemestring, men i Norge er dette programmet også tilpasset andre målgrupper med andre utfordringer. Strukturen vil være den samme ved de tilpassede versjonene, men innholdet vil variere. Vi har utviklet vår egen tilpasset versjon av AART. Vi tar i bruk det som bidrar til å skape trygghet og forutsigbarhet, men selve innholdet vil være tilpasset behovet til barn/ungdom som har søsken med diagnoser innenfor autismespekteret. 

 

Innhold

Ved utforming av selve innholdet ved tilbudet, har vi tatt utgangspunkt i forskning om søsken av personer med autismespekterforstyrrelser. Vi har videre knyttet hva forskning sier at de er i behov av, sammen med metoder som skal tilrettelegge for følgende:

  • bli kjent med andre pårørende søsken
  • prate åpent og ærlig om sin situasjon
  • få alderstilpasset informasjon om diagnoser innenfor autismespekteret
  • bearbeide vanskelige følelser
  • få hjelp til hvordan de skal håndtere spørsmål og kommentarer fra andre

 

Aktiviteter

Vi ønsker at barna/ungdommene skal få medvirke til valg av aktiviteter vi skal gjøre i fellesskap, slik at flest mulig kan ha glede av aktivitetene. For oss er det viktig at aktivitetene oppmuntrer barna/ungdommene til samarbeid og tillit, fremfor konkurranse. Vi ønsker at alle skal kunne føle seg som likeverdige deltakere, hvor alle har ressurser som kan komme fellesskapet til gode.

Vi trenger flere som vil delta :)

Da nærmer vi oss en gjennomføring av vårt miljøterapeutiske tilbud for søsken til personer med diagnoser innen autismespekteret. Vi ønsker å fastsette en dato, men er fortsatt avhengige av å få tak i flere deltagere. Piloten vil bli gjennomført i løpet av mars/april måned. Pilotprosjektet er gratis og på sikt håper vi at dette kan bli et lavterskeltilbud.

Før oppstart vil vi gjennomføre et oppstartsmøte med hver enkelt familie slik at vi kan bli bedre kjent med hverandre. Det vil være rom for å stille oss spørsmål og få mer konkret informasjon om tilbudet. Vi ønsker at ungdommene skal komme med innspill til aktiviteter vi kan finne på sammen. Vi vil deretter gjøre vårt beste for å finne aktiviteter som alle kan ha glede av. Vi ønsker at aktiviteter som gjennomføres skal vektlegge samarbeid framfor konkurranse.

 

I tilbudet skal vi:

  • Arrangere ulike morsomme aktiviteter hvor du kan bli kjent med andre pårørende søsken i Grenlandsområdet.

  • Gi informasjon om diagnosen.

  • Ha gruppesamtaler hvor du og andre søsken kan dele deres erfaringer med hverandre.

  • Gjennomføre ulike øvelser som kan bidra til å gjøre hverdagen enklere.

 

Vi håper at det er flere som tar kontakt med oss for påmelding, og ønsker alle en flott kveld videre.

 

Søskens rettigheter

I dette blogginnlegget vil vi ta opp rettighetene til barn som har søsken med autisme. Det viser seg at det er en del utfordringer rundt tolkning av lovverk som påvirker rettighetene disse barna har til informasjon og oppfølging. Helsepersonelloven tydeliggjør hvem som har rett på hva og hvem som har ansvar for å ivareta disse rettighetene. §10a i kapittel 2 i helsepersonelloven handler om pårørende barns rettigheter. Denne lovparagrafen har blitt endret og endringene ble gjeldene fra og med 1. januar i år.

 

                 

I lovtolkningen til §10a står det blant annet:
Helsepersonell skal kartlegge pårørende barn og er pliktige til å tilby barna informasjon og oppfølging. Dette gjelder hvis barna er pårørende til personer med:
- Psykisk sykdom
- Somatisk/fysisk sykdom eller skade
- Rusmiddelavhengighet
- Psykisk utviklingshemning
- Fysisk utviklingshemning

Autisme en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og er IKKE nevnt i lovverket. Vil det si at barn som er pårørende til søsken med autisme i utgangspunktet ikke har rett på informasjon eller oppfølging? Betyr det også at helsepersonell ikke er pliktige til å undersøke om personen med autisme har mindreårige søsken som er pårørende?

I lovtolkningen står det også at terskelen skal være lav får å tilby pårørende barn informasjon og oppfølging hvis helsetilstanden til pasienten gjør barnet:
- Utrygt
- Sårbart
- Skaper mestringsproblemer
- Redsel
Det betyr at barn som er pårørende til personer med autisme vil ha rett på informasjon og oppfølging, hvis dem er sårbare eller utsatte. Noe mange pårørende søsken til barn med autisme er!

Dette viser blant annet studien: «En kvalitativ studie av hvordan søsken til barn med autismespekterforstyrrelser opplever sitt søsken og søskenrelasjonen». Studien konkluderer med at det er viktig å fokusere på barn som er pårørende til personer med autisme. Disse barna har i de fleste tilfeller liten kunnskap eller forståelse for autisme som diagnose. Dette innebærer at de kan ha vansker med å forstå seg på sin egen livssituasjon, som i mange tilfeller er preget av stress og belastninger. De er også mer utsatt enn andre barn til å utvikle ulike psykiske lidelser og vansker. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/59729/S-sken-som-p-r-rende.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Vi undrer oss derfor over hvorfor gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ikke har blitt inkludert i lovendringen av §10a? Et slikt hull i lovverket kan bidra til at de som er i behov av informasjon og oppfølging ikke får den hjelpen de bør få, fordi helsepersonell ikke er pliktige til å undersøke om det er slike søsken inne i bildet. Vi mener at denne endringen som var ment for å styrke pårørende barns rettigheter, kan virke ekskluderende for flere pårørende barn i Norge! Vi ønsker derfor å undersøke denne problemstillingen ytterligere.

Autismens hemmelige verden.

Vi kom over en video på facebook der en mor deler sine utfordringer med ha et barn med autisme. Hun forteller om reaksjoner fra andre når sønnen hennes oppfører seg annerledes i det offentlige og at det er vanskelig å ta med familien ut å finne på ting. Hun stiller spørsmål ved hvordan hun skal håndtere sønnens reaksjoner når han blir større og sterkere. Hun snakker om bekymringer rundt hvordan fremtiden til sønnen vil bli osv..

Her er det sikkert flere foreldre som kan kjenne seg igjen, men også søsken.. Det kan være problematisk å vite hva man skal si eller gjøre når andre kommer med blikk, eller kommentarer på at din bror eller søster oppfører seg annerledes. Søsken har ofte store bekymringer for hvordan det går, og skal gå med sin bror eller søster. Samtidig vil søsken kunne kjenne på belastningene til foreldrene, og urettferdighet i forhold til at foreldrenes oppmerksomhet må være rettet mot det barnet med ekstra behov.

(Trykk på bilde så får du se videoen)

uCZmSEOynVo

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi trenger deg!

 

Hei :) Vi trenger deltagere til vårt tilbud. Har du søsken med diagnose innen autismespekteret og er mellom 13-18år? Eller kjenner du noen om kunne tenke seg å være deltager? Tilbudet vil være gratis. Det vil bestå av aktiviteter og samtaler sammen med andre søsken. Pilotprosjektet vil foregå på ettermiddager i Grenlandsområdet.
Ta kontakt
på mail: kontakt@soskenspekteret.no eller på http://www.facebook.com/Soskenspekteret/

 

Hilsen fra Line, Terese og Helene.

Hva er egentlig autisme?

Autisme består av flere undergrupper og kalles derfor for autismespekteret. De vanligste undergruppene er barneautisme og asperger syndrom. Barneautisme er en alvorlig utviklingsforstyrrelse som gir livslang funksjonshemming. Denne funksjonsforstyrrelsen gir en grunnleggende svikt med kontaktevnen.
Asperger syndrom er en funksjonshemming der personer som i utgangspunktet er normalt begavet, kan ha kommunikasjonsproblemer og vansker med å forstå kroppsspråk og oppfatte sosiale spilleregler.

Det finnes ulike årsaker til at autisme oppstår. Utviklingsforstyrrelsen regnes som medfødt og i stor grad arvelig. Nyere forskning viser at noen kan ha en sjelden mutasjon, som ofte forekommer med utviklingshemming. Biologiske forstyrrelser eller sykdommer som rammer hjernen kan også forårsake autisme. Autisme diagnosen stilles på grunnlag av funksjonsevner, symptomer og personens utviklingshistorikk.

Autisme fører til problemer med sosial forståelse og samspill. Det innebærer vansker med å forstå andre og selv gjøre seg forstått. De har ofte utfordringer med å bruke ansiktsuttrykk og øyekontakt, samt forstå betydningen av andres kroppsspråk. Det kan være vanskelig for dem å tolke andres følelser, og dele sorger og gleder med andre. De kan også ha en oppførsel som er repeterende og uten mening, som for eksempel at noen har gjentagende gynge bevegelser.

Kommunikasjonsvanskene varierer sterkt fra person til person. Hos noen er språket forsinket eller mangelfull, mens andre har et velutviklet språk. Kommunikasjonsproblemene kan i tillegg til misforståelser være preget av vansker i forhold til turtaking og valg av tema. Deres samtaler blir preget av mangelfull tilpasning og ført på egne premisser. Samvær og samtaler blir lett preget av ensidighet, som fører til at andre må tilpasse seg til den med diagnosen.

Personer med autisme kan oppleve sosiale situasjoner som overveldende og forvirrende. De er ofte lydsensitive, og har problemer med å tolke andres endringer i samtalenes sammenhenger og den andres intensjoner i samtalen. Endringer i deres omgivelser og deres vansker med å se for seg handlingsalternativer kan ofte føre til kraftige reaksjoner som for eksempel raserianfall og utagerende atferd

Autisme kan gi både fysiske og psykiske tilleggsvansker. De har ofte søvnvansker og problemer med mage og tarm. Det er en høy forekomst av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Mange med diagnosen har også nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel utviklingshemming og ADHD. Epilepsi forekommer ofte sammen med autisme.

Behandling av autisme består av å tilrettelegging og opplæring. Miljøet rundt den med diagnosen må være støttende og aksepterende. Behandlingen kan bidra til økt selvstendighet, bedre sosial fungering og økt kommunikasjonsferdigheter. Behandlingen bør settes i gang tidligst mulig og være tilpasset ut i fra funksjonsnivået. Tiltak må evalueres underveis og justeres for å sikre best mulig utvikling. Prognosen avhenger av personens funksjonsnivå og eventuelle tilleggsvansker.

Dersom du ønsker å sette deg mer inn i diagnosen ligger det to linker i bunnen av innlegget, som er svært nyttige i forhold til å tilegne seg kunnskap og informasjon og diagnosen.

http://www.autismesiden.no/Default.aspx?id=2

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/utviklingsforstyrrelser/autisme

Min historie.

 

I min barndom gikk det lang tid før jeg var klar over at min familie var noe annerledes. Jeg visste ikke om noe annet, og følte at den familiesituasjonen jeg levde i var normalt. I hverdagen måtte jeg tilpasse meg og innrette meg, etter den situasjonen familien min var i. Mine foreldre gjorde alt etter beste evne for at alle barna skulle ivaretas, på en best mulig måte. Likevel var vi en annerledes familie. Som søsken ble det naturlig å tilpasse meg for at hverdagen skulle bli mindre utfordrende.

Dette innlegget handler ikke om at noen parter skal bli hengt ut i denne posten. Jeg har en flott familie, og et nært forhold til dem. Jeg anser meg selv i dag som heldig. De utfordringene jeg har hatt som pårørende søsken har gitt meg mange positive egenskaper og verdier. Likevel er det viktig å få frem at barn som pårørende søsken også har behov for oppfølging. Det er viktig at de blir informert om sin situasjon, om diagnosen til deres bror eller søster. At de føler seg sett og hørt i en ellers travel hverdag.

Da jeg nærmet meg skolealder forsto jeg at noe ved min familie var annerledes. Min bror fikk diagnosen Asperger syndrom alt for sent i mine øyne. Han ble forsøkt å skulle passe inn i ordinær skole uten å få den oppfølgingen han hadde behov for. Dette resulterte i mobbing og ekstra negative påkjenninger for min bror. Som søsken ble jeg bekymret, at alle i min familie skulle ha det bra var viktig for meg. Jeg fikk stadige henvendelser om hvorfor min bror var sånn eller slik. Jeg visste aldri helt hva jeg skulle svare. Det ble lettere å forsøke å bytte emne, eller si noe sånn som at han er bare litt annerledes. Å forklare diagnosen for andre var vanskelig. Asperger ble fort kommentert av andre med latter og kommentarer som «mener du asparges.. Nei du, det er en grønnsak..»

Jeg visste hvordan jeg burde oppføre meg rundt min bror og familien, der var jeg ekspert. Jeg så hva han var i behov av og forholdt meg alltid rolig i hans nærvær, jeg visste at han ikke likte støy. Men å forklare hva diagnosen egentlig gikk ut på rent faglig hadde jeg aldri fått nok informasjon om. I tillegg var det et høyt ønske at det ikke ble snakket om til andre. Ja, den følelsen har jeg med meg enda. For det å prate om at et annet menneske påvirker livet ditt eller er annerledes er i grunn ikke spesielt pent. Min bror ville ikke bli sett på som noe annerledes, han ønsket bare å være normal. For han var det vel vi som var annerledes. Jeg synes problematikken og temaet er vanskelig å dele, redd for å si for mye. I voksen alder har jeg et ønske om at andre søsken skal kunne få dekket sine behov. Kunne treffe andre som vet hva det dreier seg om, og ikke gå rundt å tro at de er alene i hele verden, slik jeg en gang gjorde. Derfor ønsker jeg å ta opp debatten og fysisk sette i gang noe som kanskje kan bidra til endring.

Mvh. Helene.

HMS arbeid i bedriften

Innenfor bedriften er arbeidet med HMS viktig, dette for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i bedriften. I dag har vi hatt vår første evaluering av handlingsplanen. I forhold til sikkerhet i bedriften tenker vi at det er viktig at vi har kunnskap om førstehjelp, så vi har gjennomført et lite kurs internt i bedriften. Vi også har hatt fokus på at vi arbeider svært stillesittende. I den forbindelse har vi som tiltak startet opp med å synge sangen "hode, skulder, kne og tå", med bevegelser i pausen vår. Ja, vi får det ikke mer artig på arbeid enn hva vi gjør det til selv. Mye latter i dette tiltaket :)

 

Dette er oss :)

Vi er tre jenter, med navnene Terese, Line og Helene. Vi studerer barnevern ved Høgskolen i Sørøst-Norge. På vårt siste år har vi i forbindelse med praksis og bachelor fått anledning til å opprette en student bedrift, innenfor sosialt entreprenørskap. Vi ønsker å kunne bidra til en positiv endring for barn og unge i samfunnet. Da vi skulle finne et tema til bedriften hadde vi mange ulike forslag, men fellesnevneren mellom oss er at vi alle er pårørende søsken innenfor autismespekteret. Vi ønsket å arbeide forebyggende, og begynte å se på hva som finnes av tilbud til søsken. Ut fra våre søk, tilbakemeldinger fra andre og egenerfaringer synes vi at det er mangel på tilbud og oppfølging av søsken. I en travel hverdag kan disse barna fort bli tilsidesatt og kan oppleve å bli sett og hørt. Vårt tilbud skal være et samlingspunkt der søsken kan møte andre barn i lignende livssituasjoner. Gjennom aktiviteter ønsker vi å legge til rette for samhold, åpenhet og mestring. Vi håper at denne bloggen kan være en fin informasjonskanal, og at det kan være spennende å følge med på vårt arbeid.